Drama!

I helgen var jeg og Eirin også med på teaterworkshop med CEADL, der vi jobbet med politisk teater. Jeg vil egentlig ikke skrive så mye om det da, men jeg kan nevne at jeg var med på min første oppvisning på Spansk, veldig stolt!

I helgen var jeg og Eirin i Tarija med CEADL for å være med på et seminar for ungdommer, det var kjempegøy!
Etter en 21timers lang busstur, en varm(!!!!!) dusj, litt søvn og mat reiste vi på tur. Vi skulle være litt utenfor byen og bo i et slags kloster eller noe, jeg hadde ivertfall en svær jesus hengende over senga mi. Klosteret mistet litt av sin uskyldsrenhet i det øyeblikket de hormonfyllte ungdommene var på plass. Etter en lang dag med foredrag skulle vi ha en `kulturell kveld` der alle skulle vise frem sine talenter. Vi fikk høre mer eller mindre ren sang utført av guttene, se vakker dans, improvisert dans og tradisjonell dans fra tarija med de tarijanske folkedraktene (med utrolig korte skjørt, til publikums store begeistrelse) Til sist skulle jeg og Eirin bidra. Vi sang kråkevisa og danset Norsk folkedans, dette likte visst ungdommene kjempegodt, for senere på kvelden fikk vi invitasjon til fest på rom nr.1, men vi var så slitne at vi takket nei og gikk og la oss.
Dagen etter takket vi for oss og reiste mot Santa Cruz igjen, vi fikk til og med besøk av en beundrer fra kurset som ville si hade på togstasjonen. Flott.

Bønn, ullundertøy og politisk ukorrekt karneval.

 Det har vært en svært innholdsrik helg. På lørdagen skulle jeg og Eirin ha en fin og avslappende dag i byen. Det ble en fin dag, men ikke særlig avslappende. Da vi dro fra El Alto var det litt småregn, midtveis til byen hadde det begynt å hagle og vel fremme høljet det ned som bare det.  Jeg og Eirin, som til vanlig alltid har på oss tursko hadde for anledningen tatt  på oss Converse. Veldig passende. heldigvis hadde jeg regnklærne jeg kjøpte på felleskjøpet før jeg dro, og hadde ullundertøyet jeg fikk av farmor og farfar. tusen takk! Dette ullundertøyet har forøvrig nesten vært limt på meg siden jeg kom.
 Søndagen var det mye finere vær, det passet veldig bra. For i dag skulle vi på tur. Mammaen er nemlig med i en slags kvinnegruppe, og de inviterte oss med på søndagstur. Vi fant fort ut at dette ikke var en vanlig søndagstur, da det hele startet med bønn og lovsang. Veldig flott. Vi gikk og gikk, plutselig var vi et sted som heter Artikalla eller noe, og her skulle vi i kirka. Jeg og Eirin satte oss håpefulle ned og ventet. Men etter en stund kom mora til Eirin og fortalte oss at hun ikke gadd å høre på noen prest i dag, så vi skulket.
på mandagen var det studentenes,vårens og kjærlighetens dag. Jeg følte meg veldig malplassert der jeg gikk helt alene blandt forelskede par, og dro tidlig opp til El Alto igjen. Her skulle jeg bli med på karneval på Eirins-mors-skole (hun er lærer). Dette var en svær affære. De hadde et danseshow som varte i nesten 4timer og viste blandt annet barn utkledd som blandt annet  Afrikanere (komplett med skokrem i ansiktet), djevler, kanibaler og Sigaretter (!).Veldig flott. Etter showet fikk alle barna utdelt en pose med sin egen vekt i godteri, dette ville ikke skjedd i en Norsk skole for å si det sånn.

dette var altså en flott helg, i Morgen reiser vi på tur igjen, spennende!

Bare litt regn

Fint ullundertøy med lamasokker. 3måneders outfit.

Vår (og piss) i lufta!

Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er vår i El alto nå. Det kan være fordi jeg sto opp en time senere enn vanlig, og at det snart er helg. Men det kjennes ut som det er litt varmere, droppet ullundertøyet i dag, deilig!
I dag skal jeg bare henge på kontoret, det er greit. Jeg går til kontoret hver dag, det er deilig. På veien min møter jeg utrolig mange tutende drosjer, barn med skoleuniform, folk som vasker (?) gata, en mann som alltid spruter meg ned med en vannslange, og ler fryktelig mye etterpå (jeg tror det er hans måte å si `hei søte gringa`på), hundrevis av hunder. Jeg er på hils med de fleste hundene, venter fortsatt på at folkene i gata mi forstår at jeg bor der, og ikke er en turist som vaser rundt for å plage dem. Yndlingshundene mine er nabohunden som ligner på en hyene, de tre hundetrillingene som jeg trodde var døde helt til i dag, når den ene knurret til meg, og søppelhunden. Den er egentlig en ren kjelehund, men alikevel bruker den å spise søppel til frokost. Fin. Og så det med piss. Jeg oppdaget en dag hvorfor en del gatehjørner og fortauskanter har en noe spesiell odør. Til tross for at det er utrolig mange offentlige toaletter her, virker det som det er helt alment akseptert å tisse på gata. De bare setter seg ned og gjør sitt fornødne, uten å bry seg om en stakkars Ingjerd som ikke vet hvor hun skal plassere blikket sitt. På vei hjem i går møtte jeg tre stykker som tisset rett foran meg, tror dette er noe man bare må bli vant til. MamaRosa prøvde å få meg til å gjøre det samme på en båthavn nær copacabana forrige helg, jeg nektet. Hun innså etter hvert at dette er mye vanskeligere når man har på seg trang dongeribukse enn de store skjørtene aymaraene bruker, vi gikk til et offentlig do. Jaja, nå vet dere litt om hvordan arbeidsdagen starter og slutter her for meg. Jeg savner alle i Norge masse! Spesiellt Chris som er så snill og flink til å sende meg meldinger og sånn. Glad i dere!

Gale damer paa bussen og en opproersk lama

I morgest vaaknet jeg av noen brak paa kjoekkenet og noen litt uelegante gloser fra mamaRosa. Jeg gikk opp, og der moette jeg synet av min bittelille mamma som loep etter lamaen for aa ta tilbake hatten sin. Den hadde nemlig bestemt seg for aa spise bowler-hatt til frokost. Smakfullt. Min mor konkluderte med at lamaen naa hadde kommet i trassalderen, ropte mal lama (slem/daarlig lama)og plasserte den ute i bakgaarden saann at den kunne tenke over hva den hadde gjort. Foer jeg reiste til byen gikk jeg bort til lamaen for aa se hvordan den hadde det. Den klynket for aa paa en maate si unnskyld, og ga meg et kyss paa munnen. Veldig fin! Jeg har ivertfall tilgitt den, men den proevde jo ikke aa spise noen av mine ting. Stakkars mamaRosa, hun er alt for liten til aa passe paa en trassig lama i opposisjon.
I dag var det nesten umulig aa skaffe seg en buss til byen, siden de snikete nabodamene er saa flinke til aa loepe foran meg og fylle opp bussen, men det gikk etter hvert. Spansktimen var fin, og byen var rolig. Da jeg reiste opp mot kontoret igjen ble jeg sittende med en dame kledd i roed heldrakt som fortalte meg gang etter gang at hun elsket meg, at han som satt vedsiden av henne elsket meg. Det toppet seg litt da hun vekket mannen som smaasov vedsiden av meg for aa fortelle han at jeg, Ingjerd elsket han. Flott. Nei takk. Jeg gikk av bussen et stopp tidligere enn vanlig. I gaar var vi paa pizzarestaurant/puben til Leo som reiste med den foerste boliviabrigaden. Han ble igjen i Bolivia og bor med den vakre kjaeresten sin her i la Paz og driver en vikinginspirert pub der de har god pizza og deilig rom. Det var veldig koselig. Naa venter jeg paa at Eirin skal komme ned til kontoret mitt og invitere meg paa lunsj, det gleder jeg meg til.

Regaton i magen og koka i munnviken.

På tross av sykdom i går, har dette vært en flott dag. Etter en lengre samtale med lamaen min i morgest reiste jeg til El alto for å ha spansk, og kom som vanlig ganske sent. I dag var det fordi bussen min fikk motorstopp, og jeg bestemte meg for å hoppe av å gå isteden. Dette var en lettere hastig besluttning, jeg fant ut at jeg var ganske langt fra språkskolen. Flott. Spansktimen var fin. Etterpå møtte jeg og Kristian Kaja på cafe, det var veldig koselig. jeg og kaia lusket rundt i byen etter spennende ting. Vi sjekket ut universitetet, enda en cafe og pratet litt med de streikende minerosene. i dag hadde de nemlig satt seg ned i midten av veien for å blokkere. Vi fikk lov til å ta bilde av dem om vi kjøpte brus og kjeks til dem. det gjorde vi. minerosene ble veldig fornøyde og jeg kunne glad reise tilbake til kontoret. Nå sitter jeg med Eirin og Alex, det er veldig koselig. Snart må jeg hjem før det blir mørkt...

gringotur til Isla del sol!

I helgen har jeg, Eirin, Alex, Cleuciuvanja, Reidum, Eivind og mamaRosa vært i Copacabana og Isla del sol ved lake titicaca. Lørdagen startet med at jeg og mamaRosa tok feil buss, og kom først frem til Copacabana. Dette syns Rosa passet utmerket, og hun satte kursen mot kirka i byen. Her var det nemlig konfirmasjon. Vi joinet og plutselig befant jeg meg i en gudstjeneste utført av en hvit hippieprest og med kjente sanger av Simond and Garfunkel på Spansk mellom preknene. Veldig flott. Etterpå gikk hele menigheten i tog rundt copacabana mens de bar på en jesusfigur og sang i mer eller mindre takt med korpset som plutselig dukket opp fra intet. Veldig surrealistisk, men gøy. Så kom de andre, og vi satte kursen mot Isla del sol. Det var en deilig båttur på to timer, sjøen var utrolig vakker. Endelig fremme skulle vi på en guidet tur til noen Inka-ruiner. Isla del sol er ikke akkurat flat, så det ble en god del bakker å bryne seg på. Guidingen fikk vi ikke så mye utav, siden guiden stort sett sa `vamos` og at vi måtte skynde oss (de andre turistene skulle nå en båt tilbake til copacabana) Etter turen skulle vi dra til hotellet, som viste seg å være på toppen av øya. Etter en god del mer klatring var vi fremme, og fikk deilig mat og en deilig natts søvn.
Dagen etter våknet vi til sol og utrolig utsikt over sjøen. Etter frokost og litt solkremsmøring (viktig å smøre seg når man er 4000meter nermere sola enn vanlig) satte vi ut på nok en tur. Nå skulle vi gå langs hele øya og ta båt tilbake til copacabana. Det tok ca.3 timer og var veldig deilig og vakkert samt ganske så slitsomt. Jeg er utrolig imponert over mamaRosa som klarte hele turen med glans, og i hvite ballerinasko. Veldig sporty!
Det var en veldig fin tur, og både godt og rart å være turist sammen med alle de andre turistene.

God helg!

Verdens søteste gutt som spillte for meg da jeg
gikk til jobb i morgest.

Studenter som protesterer

Eirin og kristian på Cafe

De tøffe damene som gikk bakerst i minero-protesttoget.

Folk er veldig flinke til å demonstrere her, selv om det er ganske skummelt når man ikke vet helt hva som skjer noen ganger. Minerosene sprenger mer og mer, men jeg har blitt mer og mer vant til det, så det er ok. I går gikk Studentene i demonstrasjonstog også, mot dårlige lærere. I dag var det en demonstrasjon for ofrene i pando-massakren, der de etterlatte demonstrerte for å få de ansvarlige straffet. I går var Eirin med til byen, vi sjekket ut noen markeder og dro på cafe. det var koselig. Etterpå spiste vi lunsj med kollegaene til Kristien og Arbeids-ministeren. Det var koslig. I morgen stikker jeg, Eirin, Kristian, Reidun og Eirik til Lago titicaca, det blir deilig med helg!

krutt, og barske arbeidere

aiai... Dette har vaert en spennende dag. Da jeg dro til spansktimen i La paz i morgest, virket byen normal og rolig. To timer etter, var det folk og politi og trafikkzebraer over alt! De som jobber i gruvene her har nemlig hatt blokader av veiene en stund. De demonstrerer mot daarlige arbeidsforhold. De andre dagene har jeg ikke merket det saa mye, men i dag var det umulig aa unngaa. De sperret av store deler av gatene i midten av byen, ropte kamprop og sprengte dynamitt(!) Jeg ble jo livredd, fordi jeg ikke skjoente helt hva som foregikk. En kort telefon med kordinator Reidun roet meg ned litt. Dynamitten de sprengte var ikke farlig, og de var ikke ute etter aa ta meg. Godt aa vite, men jeg var fortsatt ganske redd. Jeg gikk bort for aa snakke litt med dem, og de var faktisk ikke skumle i det hele tatt! Veldig snille, jeg fikk til og med ta bilde av dem. etterpaa bestemte jeg meg for aa dra tilbake til kontoret i El Alto. Dette var lettere sagt enn gjort. De faa bussene som kom seg gjennom blokaden var stappfulle, de som ikke var fulle loep folk etter for aa faa plass. For en stakkars nordmann som ikke er vant til hoyden enda er det aa loepe en ildproeve, derfor tok det en god stund foer jeg fikk teken paa det, evt. en bussjaafoer medlidende saknet farten litt saa jeg fikk sitte paa. Jeg var veldig fornoyd med aa faa sitte paa en buss, og lente meg godt tilbake for aa nyte utsikten over La paz. Dette ble en kortvarig glede. Plutselig hoerte jeg et DUNK. Bussen hadde punktert. Sidene nervene allerede var paa hoykant, vinket jeg etter en ny buss og kom meg oppover. Dette hoertes egentlig velsig forferdelig ut, men det var mest spennende. Jeg er fortsatt i himmelen etter aa ha faatt tatt en varm(!) dusj i gaar etter jobb OG vasket klaerne mine i en ekte vaskemaskin! Usansynlig deilig.

ren, smaanervoes klem fra Ingjerd.

Et kongerike for en lama

Trafikkpoliti1

Trafikkpoliti2

MamaRosa og lama

Jeg og min bror lama-Michael

Eirin, Clausiuvanja og Ingjerd på tur i helgen.

I går reiste jeg for første gang ned til La paz helt alene, det var litt skummelt, men gikk veldig bra. Jeg skal nemlig gå på språkskole tre ganger i uka sammen med Kristian i La paz. Vi har en veldig entusiastisk lærer som er glad i å snakke om mat og kjærester. Håper vi lærer fort!

La paz er en veldig vakker by, og det skjer utrolig mye rart hele tiden. Istedenfor trafikkpoliti, har de ungdommer utkledd som zebraer eller eseler til å passe på trafikken(bilde) De hopper rundt og roser folk når de er flinke til å stoppe for forgjengere eller kjefter på folk om de er for trege i trafikken. Veldig surealistisk, men veldig morsomt!

I går kveld lærte jeg også hva lama-michael spiser. Han får melk på tåteflaske, utrolig søt! Jeg prøvde å løfte han i går, og han er akkurat like tung som hunden min hjemme. Rart å tenke på at han er kjempesvær om et halvt år eller noe. MamaRosa fortalte at grunnen til at hun hadde lamaen hjemme var at hun reddet den. I år var det nemlig ikke nok gress for lamabarna på gården til søsteren hennes, derfor bestemte hun seg for å ha lamaen hjemme i stua si istedet. Når lama-Michael blir for stor, skal han visst settes tilbake på gården. Hvordan det kommer til å gå blir veldig spennende å se...

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu...

Naa har jeg vaert i Bolivia i snart 20 dager, de foerste 2 ukene var jeg i santa cruz for aa laere litt Spansk, skrive reisebrev og henge med de andre i brigaden. Naa har vi blitt sendt rundt i landet til forskjellige organisasjoner. Jeg og Eirin ble sendt til El Alto, nabobyen til La paz, hovedstaden. For meg som er vant til Roervik, som er bare noen faa meter over havet, er det litt av et eventyr aa bo her, 4300meter over havet. Da er det godt vi har mystiske hoydetabletter og hauger med koka, som hjelper mye mot hoydesyke. El alto er en god del kaldere enn i santa cruz, saa aa sove med lue, votter, skjerf og ullundertoy er veldig nodvendig. Men det kalde klimaet til tross, er folkene her fantastiske! jeg har flyttet inn hos en familie som bestaar av en soester som er like gammel som meg, en far som jobber veldig mye, verdens snilleste og soeteste mamma som alltid smiler og sier hyggelige ting (tror jeg da, spansken min er ikke saa bra enda) pluss to papegoyer, to katter og en lama. Lamaen bor inne i huset, bruker munnbind saa den ikke skal spytte i hytt og vaer og heter Michael Jackson. Jeg har faatt mitt eget rom, og mitt eget bad, med unntak av at lamaen liker aa bruke dusjen min som do. Men det er bare hyggelig. Jeg og Eirin jobber hos en organisasjon som heter CEADL. De jobber med ungdom, kvinnespoersmaal, politisk teater, hiv-aids-opplysning og mye annet spennende. Folkene paa kontoret er en fantastisk gjeng som jobber nesten doegnet rundt

I helgen var vi med paa et seminar en time utenfor byen for ungdommer der menneskerettigheter, hiv/aids, kvinnespoersmaal ble tatt opp. Paa soendagen var det teaterworkshop der vi drev med 'de undertryktes teater ', leker og politisk teater. Veldig goey!Gleder meg til jeg kan litt mer spansk, saa jeg kan kommunisere litt mer med familien min, og forstaar litt mer av hva de paa kontoret sier.

Bildene er av den flotte brigaden foer vi dro hvert til vaart, el alto(der jeg bor) og flotte Aymara-kvinner. Bilder av Lama,mamaRosa og mye mer kommer saa fort jeg faar bildene ut av kameraet mitt.