BURSDAG

Jeg har jo blitt 20år, det er fint. Jeg og Eirin reiste ned til La paz og dro ut med Kaja og Kristian. Det var kjempefint!

Vi fant en deilig cafe, og ble der hele kvelden. Vi spillte spill og spiste og drakk og hadde det herlig. Senere på kvelden ble det tango, og Reidun kom dit og danset. De var kjempeflinke!

Den enes død, den andres brød.

... Og her oppe blir dette utrykket tatt veldig bokstavelig. I går var nemlig MamaRosa veldig trøtt om morgenen, i dag også. Grunnen til dette er at hun har vært oppe to netter på rad for å bake brød.
På mandag er det nemlig `de dødes dag` her, og i den anledning må alle familier bake en viss (veldig svær) mengde med brød. Jeg vet ikke helt hva brødene brukes til, det skal jeg finne ut på mandag...
Jeg kunne med glede ha hjulpet til, siden jeg lider av halv-insomnia for tiden. Å bakebrød med mamaRosa tror jeg hadde vært fint. En dag jeg skulle gå på jobb møtte jeg henne i gangen. hun hadde andre planer for meg den formiddagen, jeg skulle nemlig lære å vaske klær. Dermed tok hun frem to baljer, satte seg på huk og begynte å skrubbe klær. Hun ga tegn til at jeg skulle gjøre det samme, og dette gjorde vi i en time. Vannet ble svart, og klærne ble bløte. Om de ble helt rene vet jeg ingenting om. Det rare er at vi i huset vårt faktisk har en godt fungerende vaskemaskin som har varmt vann.
Dette eksotiske landet slutter aldri å forundre meg... Men en god husmor, det blir jeg nok.

Dette er Emanuel, min gode venn i Santa Cruz, han er veldig levende, så han får ikke brød.

Folk, fe og nye venner i cochabamba

Siden jeg skrev sist har jeg vært en tur innom cochabamba der jeg møtte Hanna,Håvard og Maren-Anne igjen, det var kjempekoselig. Vi var på et SAIH-møte, og det var gøy. Vi fikk en guidet tur i Cocha med en hel gjeng av anarkister og jeg fikk en ny venn (bildet). Torget i Cochabamba er et veldig spennende sted. Her samles alle forskjellige folk for å snakke om politikk, eller spille ukulele, eller henge opp skumle/ekle/forferdelige abort-motstander-dukker. Siden Juan hadde bursdag en dag, prøvde jeg og Eirin å bake kanelboller. Det gikk til helvete, så Juan fikk en deig i bursdagsgave. Jeg har jo blitt 20år, mer om det kommer i morgen. (må fortsatt stjele bilder fra Eirin)

Mariachi-terror

Hurra... Alltid må jeg oppleve rare ting når jeg er alene. Jeg var på en restaurant istad for å spise lunsj, hva annet dukket opp enn et mariachi-band, med både trompeter og fioliner og høylytt vokal og det som verre er. Det kom flere og flere menn med hatter og stramme dresser opp trappen for å spille, grunnen var at en dame i restauranten hadde bursdag, og noen hadde bestillt et helt jævla band til henne. Flott. Noen ganger savner jeg Norsk matro. Da de begynte å trille inn svære høytalere og forsterkere, lot jeg lunsj være lunsj og takket for meg, dette ble litt for mye. Så der sto jeg, min første mariachi-opplevelse og ingen kamera. Jeg lånte et band fra google isteden.

min bror lamaen

Jeg tror lamaen er det hyggeligste familiemedlemet jeg har, til tross for at den spiser på alt, og tisser på det som kommer i dens vei, den har også spyttet på den stakkars søstra mi(Alejandra) ved et par anledninger der hun var for treg til å varme opp tåteflasken. Dessuten har den blitt ganske stor, mamaRosa kastet den ut av huset en kveld, fordi den sto ved senga hennes og gryntet og prustet og dyttet henne med snuten.Dagen etter kunne en fornøyd Rosa fortelle at lamaen var abajo(ute), og at den skulle bli der. Stakkars lamaMichael er ikke heltfornøyd, den gråter til og med litt om natten stakkars. Men om morgenen løper den mot meg når jeg skal til kontoret, og kysser meg og gir meg en klem (i den grad en lama kan gi deg en klem, den vikler iallefall halsen sin rundt hodet mitt, litt som et skjerf), det er kjempekoslig! Det minner meg faktisk ganske mye om frøya, bare at hun er hakket mer stueren. Jeg gruer meg virkelig til den dagen lama Michael Jackson må reise sin vei fordi den er for stor, håper det er lenge til.

MAS MAS MAS

Grunnen til at jeg ikke har blogget på en stund, er fordi jeg har vært på politisk program med brigaden. Vi har vært et sted som heter vallegrande på noe som heter ESA (Encuentro social alternativo)  Det ble et heidundranes program med mye hopping, klapping, roping, dansing med kule argentinere og ikke like kule argentinere. Jeg, Eilif, kristian, Kaja og Åsta reiste også til det stedet Che ble fanget før han ble drept et lite stykke unna. Det fant vi en del svære statuer av Che, gode empanadas og en litt skabbete hund som tok oss med på en tur (riktignok ikke `ruta del Che`, men en annen vei) Den siste dagen var vi på nok et møte med Evo (presidenten) men jeg måtte gå ganske tidlig fordi jeg var influensasyk. Etter ESA dro vi tilbake til Santa cruz, her fikk vi vite at vi skulle i et møte. Lite visste vi om at det faktisk var MAS-ungdommens årsmøte (MAS er partiet til Evo), og at Evo skulle dukke opp her og. Vi møtte opp klokken 8 om morgenen, i god tro om at møtet ville starte da, men det tok vel 4 timer før det faktisk begynte. Heldigvis kom det fler og fler ungdommer, og alle var elleville. Det var kamprop og roping og trommer og sang og dans og flagg. Helt fantastisk! Dette ville ingen ende ta, og da Evo kom, tok det helt av! For oss stakkars gringoer som er vant til norske årsmøter der man blir klubbet ned bare man sier `faen` på talerstolen, ble dette ganske mye. Det gikk ikke så lenge før vi bare måtte gi opp og luske hjem fordi vi var så slitne. Nå er jeg tilbake i herlige, trygge, fine og kjølige El Alto, jeg har hørt rykter om at jeg skal reise til Cochabamba, men aner ikke når eller hvordan. Dette blir spennende. Jeg har mistet kameraet mitt, så jeg stjal et bilde fra Hanna av meg og Erika paola i hengekøyene til Jose i santa cruz.

Fornøyd klem fra Ingjerd.