Hurra... Alltid må jeg oppleve rare ting når jeg er alene. Jeg var på en restaurant istad for å spise lunsj, hva annet dukket opp enn et mariachi-band, med både trompeter og fioliner og høylytt vokal og det som verre er. Det kom flere og flere menn med hatter og stramme dresser opp trappen for å spille, grunnen var at en dame i restauranten hadde bursdag, og noen hadde bestillt et helt jævla band til henne. Flott. Noen ganger savner jeg Norsk matro. Da de begynte å trille inn svære høytalere og forsterkere, lot jeg lunsj være lunsj og takket for meg, dette ble litt for mye. Så der sto jeg, min første mariachi-opplevelse og ingen kamera. Jeg lånte et band fra google isteden.
På femtiårsdagen din skal du få et mariachiband av meg. Og de skal spille hele natten..
SvarSlettVeldig bra! Mange fine opplevelser! Og noen mer av det spektakulære slaget ! Gi en barne-indianer en god klem fra meg - hvis det er vanlig å klemme der da ... Jeg leser Mengele Zoo, og det er kanskje fra Bolivia? Hvem vet? Boka anbefales (selv om jeg ikke er kommet til slutten enda)!
SvarSlett